Min bakgrunnshistorie!

..............

Jeg heter som sagt Anne-Berit, er 51 år ung og bor i vakre Sigerfjorden ved Sortland, sammen med min mann, som jeg traff for seks år siden. Jeg har to voksne barn og to barnebarn, samt to voksne bonusbarn. Jeg er veldig glad i familien min, har det veldig harmonisk og er takknemlig over livet.

Jeg har alltid vært en arbeidshest, har hatt ambisjoner og vært drevet av å ville oppnå ting. Jeg er kreativ og lidenskapelig opptatt av naturen, det naturlig liv, åndelighet og selvutvikling. Jeg tenker at livet selv har en dypere mening, at vi ikke er her uten grunn, men for at vi skal lære og erfare alle sidene ved det å være menneske i en fysisk kropp.

Jeg har prøvd ut ulike type yrker, vært omsorgsarbeider, drevet butikk og har hatt ulike typer firmaer. Jeg har vært musiker siden tenårene, gitt ut to plater, og har i dag en duo sammen med min mann, som er gitarist. Vi gjør en del spillejobber i ulike sammenhenger.

I godt voksen alder tok jeg lærerutdanning, og i 2018 var jeg ferdig med min master i tilpassa opplæring, før jeg i 2021 gikk på en kjempesmell og ble utbrent.

Jeg kan huske at jeg på et tidspunkt tenkte at jeg hadde verdens beste jobb, jeg trivdes med kollegaer, elsket elevene, og de hadde det fint rundt meg. Jeg jobbet som lærer i 15-16 år.

Det skjedde det en del endringer i skolen, flere oppgaver og flere krav, og jeg begynte gradvis å bli sliten. Jeg så alle behovene til hver elev, følte på utilstrekkelighet, fikk ikke tid til å reflektere og mistet kreativiteten i alle gjøremålene. Jeg kjente på følelsen av å miste kontrollen, hjernetåka la seg over panna mens jeg flyttet på papirer. Jeg kjente ikke meg selv igjen, det var kaos på innsiden, og til slutt fikk jeg store fysiske symptomer, som satt meg helt ut av spill. Jeg hadde ikke mer å gi, og heller ikke på hjemmebane.

Mine nærmeste så faresignalene, og advarte meg, men jeg ignorerte det i lang tid. Jeg skulle bevise at jeg var flink og klarte oppgavene med glans.

En kjærestetur til Kvitnes gård, et kjent og unikt spisested her i området, ble vendepunktet for meg. Det var fredag etter jobb, jeg var sliten og med mye stress i kroppen. Vi skulle innta en 20 småretters i kreativ atmosfære, stemninga var god og jeg hadde det beste selskapet. Det var den gode praten, bakgrunnsmusikken, det at maten var dyrka på utsiden, det var presentasjonen av maten, et par glass vin, hele settinga.

Så kjente jeg at det skjedde noe, et press over hodet, og en klar og tydelig stemme i hodet mitt som hviska, Anne-Berit, hva er det du holder på med?

Kontrasten ble så stor i fra det stressete livet jeg var blitt vant med. Jeg kunne observere meg selv så tydelig fra utsida, utslitt, jeg var blitt grå i håret på kort tid, jeg hadde mista masse hår og gnisten var borte i hud og øyne.

Jeg fikk ikke fullført alle rettene, og sluknet på rommet vi hadde leid.

Neste dag forsto jeg at jeg hadde møtt veggen, det var ingen vei tilbake, og jeg bare gråt resten av helga.

Jeg husker det var et stort sjokk for meg, for hvem skulle ta seg av elevene mine? Jeg ble sykemeldt og det føltes som et nederlag til å begynne med.

Jeg forsto ikke hvor syk jeg var og fortsatte å stresse og skrolla på mobilen, for å finne en ny jobb, men heldigvis så hadde jeg en forståelsesfull lege, som skjønte at dette ikke var noen quick fix.

Jeg begynte å jobbe bevisst for å få ned stressnivået, det tok laaang tid, fordi jeg hadde så mye å avfarge. Jeg gikk inn i en egen boble, begynte med yoga, pust og meditasjon, for å lære å roe ned, og jeg begynte med eteriske oljer som støtte. Jeg begynte gradvis å få trua på meg selv igjen.

Det var på dette tidspunktet at human design også landa i fanget mitt, og jeg husker at jeg begynte å gråte da jeg skjønte hvem jeg var, at jeg var projektor. Alle brikkene falt på plass. Jeg fikk bekreftelser på at jeg var så sensitiv for omgivelsene som jeg antok, og jeg ble veldig nysgjerrig på hva mer gull som lå i kartet mitt. Jeg bestilte hd-lesinger og analyser for å lære mer, leste masse engelske bøker, deltok på workshop og kurs for å forstå meg selv og de rundt meg.

Jeg begynte å gi slipp på det som ikke var meg, og har i to år nå eksperimentert med min strategi, som er å vente på invitasjon og min autoritet, som er å følge min intuisjon, min indre visdom i hverdagen og rundt større valg. Det er ikke enkelt å omstille seg fra et hodestyrt liv til å leve et liv ut fra sin indre overbevisning. Men det sies jo at den lengste reisen du kan gjøre, er fra hodet til hjertet.

Fremdeles er jeg på min transformasjonsreise, og det at jeg nå har laget kurs, er en milepel for meg. Det er skapt ut fra et brennende ønske om å hjelpe mine medmennesker til å se hvor kraftfulle de er, og at de når som helst kan ta styringen og skape en ny tidslinje. Å endre kurs før det er for sent, sette helsa i høysetet, finne tilbake livsgnisten og gleden, er det som virkelig betyr noe.

Jeg deler denne historien med deg, fordi kurset mitt Fra Kraftløs til Kraftfull, praktiske steg til egenomsorg og indre glede, med human design er forankra i min personlige historie. Human design, i tillegg til eteriske oljer og yoga er de tre verktøyene som har hjulpet meg tilbake til et liv jeg elsker å stå opp til.